lørdag 24. februar 2024
Vær oppmerksom på falske lære som spredes i verden
Beskjed fra en engel og vår Herre Jesus til Valentina Papagna i Sydney, Australia den 16. februar 2024
Tidlig om morgenen, mens jeg bad The Angelus, dukket engelen opp og sa: «Kom med Meg.»
Plutselig fant engelen og jeg oss selv i en vakker hage, helt grønn og så frisk at man kunne puste inn den rene fersken. Det var så vakkert, med mange ulike sorter busker og bregner.
Når vi ankom, kunne vi se vår Herre Jesus snakke til en gruppe helgener. Jeg merket meg at Han ikke var glad, for Han hadde et meget sorgfullt uttrykk på ansiktet. Deretter forlot Han området og isolerte Seg selv blant noe grønt. Han satte seg ned i en stol med Hode litt senket og håndflatene vendt oppover i bønn. Han ønsket å være alene.
Engelen sa: «Du må gå dit og trøste Ham. Se hvor sorgfull Han er over verden som avviser Ham og er så syndig.»
På dette tidspunktet kom jeg nærmere vår Herre. Jeg ville ikke forstyrre mens Han bad og hvilede.
Jeg bøyet meg foran Ham og sa: «Ære være Deg, min Herre Jesus.»
Når jeg sa dette, forstyrret jeg litt vår Herre fra hans dybe tanker.
Jeg spørte: «Herre, hvorfor er Du så sorgfull?»
Han svarte ikke.
Deretter sa jeg til Ham: «Det er en stor gruppe barn og mødre som venter på Din velsignelse.»
Han så opp som om jeg hadde skremt ham, og sa: «Oh ja, ja, det skal Jeg gjøre for deg.»
Jeg kunne se den store gruppen vente på siden. Jeg følte at denne gruppen var alle fremdeles i live på jorden.
Etter at vår Herre hadde velsignet dem, ble Han litt mer munter.
Vi så begge på barna da Han sa: «Se disse barnene; når de blir voksen og voksne, vil noen være gode og noen ikke.»
«Valentina, Min barn, Jeg tørster. Gi Meg et glass vann.»
Engelen ledet meg til en liten grotte hvor det var kildevann. Jeg fylte et glass med dette krystallklare vannen og ga det til vår Herre.
Vår Herre tok glasset vann og gikk bort til en annen del av hagen for å sitte ned. Han var fremdeles meget sorgfull.
Deretter begynte engelen å fortelle meg: «Det er en nonne, som går rundt fra sted til sted, og sier folk hvor viktig hun er, og at hun har blitt sendt av Vatikanet. Hun tror hun er meget viktig, og spredd alle slags ulike lære.»
Mens engelen og jeg snakket om denne nonnen, dukket plutselig hun opp foran oss. Hennes hår var grått og bundet tilbake, og jeg merket meg at hun ikke bar en nonnes drakt. Hun var så glad da hun holdt i armen et stort metallbøtte full av jordbær.
Engelen og jeg sto på siden og observerte hva denne nonnen skulle gjøre. Med ryggen mot hverandre, satt vår Herre høyt oppe og så i én retning mens nonnen sat lavere enn vår Herre en kort avstand fra Ham, og så i motsatt retning.
Med så mye stolthet sa nonnen til vår Herre, “Se på det gode frukt jeg har produsert!”
Fra min observasjon kunne jeg se at mesteparten av frukten var råtten. Jeg sa til engelen, “For meg ser de råtne og ingen god.”
Nonnen gikk deretter med hånden sin gjennom den råtnende frukt for å finne en jordbær som ikke var så dårlig å gi vår Herre. Hun fant én, plukket den opp og snudde kroppen rundt for å prøve å legge frukten i vår Herrens glass med vann. Vår Herre rørte seg ikke — Han anerkjente henne ikke og ignorerte hennes tilbud. Han tilbød ikke sitt glass til henne, heller kunne hun nå det.
Forstående at hun ikke kunne nå vår Herrens glass, stoppet nonnen den råtnede frukten i munnen sin og spiste den opp.
Hun var full av egenkærlighet — stolt og fast holdt hun på sin råtne frukt. Hun gjentok stadig at hun er fra Vatikanet.
Smilende og fortsatt å rose seg selv, sa hun, “Jeg har gjort godt ved å komme hit fra Vatikanet. Jeg er stor der og veldig viktig.”
Engelen sa, “Vår Herre vil avsløre alt dette for deg så du kan se hva som er sant og hva som er falsk.”